Hvorfor valgte Lindman -regjeringen å trekke seg over landbruksprogrammet?

Hvorfor valgte Lindman -regjeringen å trekke seg over landbruksprogrammet?



We are searching data for your request:

Forums and discussions:
Manuals and reference books:
Data from registers:
Wait the end of the search in all databases.
Upon completion, a link will appear to access the found materials.

Hvorfor valgte Lindman -regjeringen å trekke seg over landbruksprogrammet? Har (medlemmer av) regjeringen forklart hvorfor de valgte å ta landbruksprogrammet som et spørsmål om tillit til tross for at de besto halvparten av det med hell?


I dag, for 90 år siden, 31. mai 1930, ble Arvid Lindmans regjerings forslag om å lovfeste at alt importert korn skal males sammen med en andel innenlands korn for å støtte innenlandsk landbruk stoppet i et parlamentarisk utvalg fordi opposisjonen ikke godkjente av dette tiltaket. Siden dette var et prinsipielt spørsmål for regjeringen, forberedte de seg til å trekke seg, formalisert en uke senere.

Landbruksprisene hadde steget jevnt siden 1925, og Lindman -regjeringen la derfor frem et todelt program for å stabilisere interne priser på svensk hvete og rug. Regjeringen foreslo på den ene siden en høyere toll på import av korn, og på den annen side en forskrift der alle svenske melfabrikker ville bli pålagt å bruke en viss minimumsprosent av svensk korn. Mens sosialistene gikk til forsvar for forbrukerinteresser og fordømte hele programmet, avviste Venstre tariffen, men godkjente den andre delen av regjeringsforslaget. Ekman, som igjen ledet komiteens behandling, lyktes i å få spesialkomiteen som behandlet regningen til å følge den liberale planen. Under gulvedebatten forble regjeringen fast og gjorde aksept av hele programmet til et spørsmål om tillit. På dette tidspunktet stemte en stor gruppe i regjeringens eget parti, redde for at hele programmet skulle bli beseiret, for komiteforslaget, som dermed hadde flertall.

-Rustow, D.A., 'Kompromisspolitikk'

Carl Gustaf Ekman, lederen for et av minoritetspartiene, erstattet Lindman som statsminister innen en uke. Likevel, som det viser seg, var dette helt klart etter Lindmans valg! Videre ser det ut som om en minoritetsregjering ikke trengte å gå av etter et stemmetap i riksdagen:

På sesjonen i 1929 beseiret et liberalt-sosialistisk flertall tre store regjeringsforslag --- ett for å innføre en beskyttelsestoll på sukker, en for å redusere inntekts- og eiendomsskatt, og en for å øke militære utgifter for å styrke artilleriet.

-Rustow, D.A., 'Kompromisspolitikk'


Kildene ovenfor (og andre, mindre detaljerte fortellinger som Wikipedia) beskriver ikke motivet Hvorfor Lindman valgte å gjøre dette til et spørsmål om tillit, selv om han ikke hadde klart å passere andre tariffspørsmål tidligere.

Kildene beskriver heller ikke om lovforslaget var populært blant publikum, selv om det ikke var populært blant de andre riksdagspartiene. Lindmans General Electoral League var fornøyd med å vedta en mindre versjon av lovforslaget til tross for at partiets leder - basert på fortellingen vi har - er imot den versjonen. Det er heller ingen omtale av at Lindman selv var upopulær som leder for sitt parti, og siden han fortsatte i den stillingen i ytterligere fem år, er det ikke klart hvorfor partiet ville være ulydig mot Lindman eller hvorfor Lindman ønsket å gå ut på dette notatet.

Offentlige beskrivelser av Lindman berømmet også hans evne til å jobbe på tvers av benker-noe som synes å ha manglet helt i denne sagaen (av noen, for tiden uspesifiserte, grunner).

Selv om det kanskje ikke er så relevant, ser det ut som om Ekmans avgjørelse i denne saken var kontraproduktiv med den store depresjonen truende. Mange andre land innførte eksplisitt toll på importerte varer i denne perioden. Ekman led for dette under sitt eget premierskap (herfra):

Ekman kom tilbake som statsminister i 1930, da han og Per Albin Hansson beseiret regjeringens forslag om å heve toll på korn. Hans andre periode som statsminister var vanskelig; den internasjonale depresjonen som hadde begynt etter at Wall Street -krasjet i 1929 nådde Sverige, som påvirket både industri og landbruk. Ekmans tradisjonelle holdning til sparsommelighet gjorde det vanskelig for ham å godta økonomiske stimuleringsprogrammer som ville innebære store offentlige utgifter.